Lys

Nødvendig lysstyrke for å hindre kjønnsmodning hos laks er indikert å være 0,012–0,016 W/m2 som tilsvarer 10–12 lux (grønt lys, bølgelengde 555 nm). Denne grenseverdien er sannsynligvis avhengig av en rekke faktorer (Frode Oppedal, pers. med.): det naturlige lyset på dagtid, da forskjellen mellom dag og natt må være tilstrekkelig (avhenger også av årstid), og ikke minst mengden biomasse mellom lyset og fisken. I en studie ved HI ble det funnet at lysintensitet, lysfarge og turbiditet ble halvert 3 m fra lyskilda ved normal fisketetthet. Dette vil i praksis si at 1–2 m med fisk halverer lysintensiteten da fisk unngår å svømme for nært lyskilda; typisk står fisken ca. 2 m unna ei 400 W lampe (Frode Oppedal, pers. med.).

I en test ved HIs stasjon på Austevoll ved høg planktontetthet/nedsatt lysgjennomtrengelighet i merdene og ingen fisk tilstede var lysstyrken ca. 10 lux på 20 m og 10 m avstand fra LED-lamper med hhv. 2500 W og 600 W (NF, 2020). Under normale forhold med mindre mengder plankton i sjøen vil nødvendig lysstyrke for å oppnå ønsket effekt på laks kunne oppnås på langt større avstand fra lampene, med mindre det er laks til stede mellom lampa og der den svømmer.

Lysvinkel og kvalitet

Lys som eksponerer laks fra oversida (pinealvinduet) og horisontalt (øyet) vil påvirke hormonsystemet og gener som regulerer vekst og kjønnsmodning. Dette betyr sannsynligvis i praksis at lysene er mest effektive når de lyser fra oversiden eller horisontalt mot fisken (på stor fisk kan horisontal lysvinkel være viktigst, Frode Oppedal, pers. med.). Lys fra undersiden kan også ha en innvirkning ved at lys reflekteres fra buken til fisk som står over.

Når det gjelder lysstyrke og vekst hos laks er det altså registrert positiv sammenheng, mens andre studier har vist lite effekt av økende lysstyrke på veksthastigheten. Philips Lightning Aquaculture hevder at det i kommersielle merdanlegg er vist 10 % økt veksthastighet og 10 % bedre fôrutnyttelse ved bruk av LED lys. Taranger et al. (u.å.) viser til tidligere studier med stigende veksthastighet ved økende lysintensitet. Til tross for noe motstridende funn mht. lys og vekst hos laks vil svakt lys (0,03-0,04 lux) som hindrer fiskens fôropptak ha negativ effekt. Målingene viser at det er ulik lysgjennomtrengelighet i vann ute ved kysten og i fjordene som følge av turbiditet/vannkvalitet (Figur 1). Hvilken vannkvalitet en har inne i en merd vil variere med årstiden, algeoppblomstring og en del andre faktorer. Hvis vannkvaliteten er mest lik fjordvann kan det se ut som grønt lys er det mest gunstige for å få lyset til å rekke lengst mulig.

Beregninger

I tabell 1 er det gjort teoretiske beregninger av lysdekning og tabell 2 viser behov for antall lys ved ulike merdstørrelser, gitt at det ikke er fisk i merdene. Beregningene er kun teoretiske kalkulasjoner basert på tidligere målinger av lysstyrke mht. lysets rekkevidde og beregnet vannvolum. Effekter av redusert lysgjennomgang i vannet ved økt algetetthet/turbiditet er også inkludert i beregningene, men ikke demping av varierende biomasse og ved hvilken avstand de ulike individuelle fisk svømmer. Utfra beregnet lysdekning per lys i vannet er det teoretiske antallet lys som trengs for å oppnå tilstrekkelig lysstyrke i hele merdvolumet anslått. Som tabell 2 viser er det beregnede behovet for antall lamper i merder med omkrets fra 90 til 200 m: 1–7 lamper à 600 W og 1– 2 lamper à 2500 W lamper per merd.